Distriktslæge Peder Nicolai Sjursen var født i Egersund den 1. oktober 1858. Hans foreldre var «Handelsbetjent» Andreas Sjursen, født 1833 i Bergen og hustru Theodora, født Pedersen i Egersund i 1833.
Foreldrene flyttet omkring 1862/1863 til Christiania og var ved folketellinga i 1865 bosatt i Fredensborgvegen 9 B. Peder Nicolais far, Andreas Sjursen, oppga da at han arbeidet som «Contorbetjent» og de bodde sammen med barna Peder Nicolai, Oline, Sigurd Jørgen og Andrea Theodora.
I 1875 hadde familien flyttet til Thorvald Meyersgate 7 i Kristiania. Moren var da død og faren, «Enkemand og Handelsreisende». Peder Nicolai hadde begynt sine studier og hadde fått 2 nye søsken, Øivind og Harald Sverre. I 1878 oppga Peder Nicolai at han var «reserveoffiser».
Når Peder Nicolai avsluttet sine legestudier er noe usikkert, men i 1885 ble han ansatt som «Kommunelæge» i Våler. En stilling han hadde mer eller mindre fram til sin død.
Og i 1900 finner vi den ugifte «Kommunelæge, Stortingsmand og Gaardbruger» Peder Nicolai Sjursen bosatt på Lønnerud, Kirkekretsen i Våler. Sammen med ham bodde også hans far, «Enkemand og Forhendværende Handelsreisende og Pensjonist», Andreas Sjursen. Andreas Sjursen døde av et slagtilfelle på Lønnerud i Våler 18. desember 1901 og ble senere jordfestet i Kristiania.
Der bodde også den 29 år gamle «Cand. Med.» Samson Johan Schjervheim fra Åsnes, som vikarierte for «Kommunelægen», som da var inne i sin første periode på Stortinget. Denne Samson Johan Schjervheim var født i Åsnes 25. juni 1871 som sønn av "Skolelærer" Kolbjørn Schjervheim og hustru Thorborg.
Der finner vi også den 40 år gamle og ugifte «Husbestyrerinde» Emma Gundersen, født 1860, den 16 år gamle «Tjenestegut» Lars M. Kynbråten og den 15 år gamle «Tjenestepige» Kristine O. Rokkerud.
I 1910 var Peder Nicolai Sjursen ”Kst. Distriktslæge og Kommunelæge” i Våler fortsatt bosatt på Lønnerud. Under samme husholdning bodde også ”Assistentlæge” Sven Berg, født 1878 i Elverum, ”Husbestyrerinde” Emma Gundersen, født 1860 i Våler, ”Tjenestepike og Budeie” Emma Berntsen, født 1894 i Våler og ”Tjenestegut” Odin Albert Riisaasen, (1894-1920), født og død på Risåsen i Våler.
Som bygdas ordfører og senere stortingsmann, ble han en viktig pådriver for bygdas utvikling. Han satt i perioden 1900 – 1902 og 1906 – 1909 på Stortinget for Venstre i Hedmark og var fra 1905 til 1913 også ordfører i Våler.
Han var medlem av Stortingets jernbanekomite og medvirket i stor grad til at jernbanetraseen fra Flisa til Elverum kom til å følge Glomma og dermed gjennom Vålbyen, og ikke gjennom Gjesåsen og Gisti, slik mange ønsket i Åsnes. Dermed bidro han til å gjøre Vålbyen til stasjonsby, noe som førte til en betydelig sentrumsvekst i årene rundt 1910 da jernbanestrekningen Flisa-Elverum åpnet.
P. N. Sjursen var dessuten drivkraften for at Våler fikk to bruer over Glomma, Eidsbrua og Braskereidsfossbrua.
Peder Nicolai Sjursen døde ugift på Lønnerud i Våler 3. august 1915 av ”hjertelammelse”. Han ble bisatt fra Våler kommunelokale den 10. august 1915 og ført til krematoriet i Kristiania. Noen mener han skal ha blitt gravlagt i sin fødeby Egersund, men dette er meget tvilsomt. Mye går i retning av at hans urne kom tilbake til Våler.
I forbindelse med Peder Nicolai Sjursens begravelse kan man i kirkeboka for Våler se at presten skrevet følgende notat: ”Tilstede ved bisættelsen av distriktslæge N. P. Sjursen i Kommunelokalet. Nedlagt kranse og sunget der. Forrettet ved dr. Sjursens begravelse fra krematoriet i Kristiania. Efter avdødes ønske ingen liktale.”
Hans kiste ble transportert til Kristiania, hvor han ble kremert ved vestre Gravlund 10. august 1915. Urnen med asken ble utlevert til Wangs byraa til nedsettelse på Våler Kommunepark, som senere fikk navnet Sjursenparken.
Den 26. oktober 1915 under sak 7, viser protokollen for Vaaler Herredsstyre: "Herredstyret besluttet enstemmig at formannskapet og Exekutor testaminti i dr. Sjursens dødsbo Laurits Berg, sammen med dr. Svenneby gis bemyndigelse at skaffe Sjursens urne her op og indsat i et mindesmerke som forutsettes anbrakt i kommuneparken. Alle utgifter til dette besluttedes utredet av kommunen og ordnet av ovennævnte".
Og den 11. mars 1916 het det i Herredsstyresak 31: "Hvis mulig beslutedes enstemmig at avsløre dr. Sjursens byste førstkommende 17. mai. Til at arrangere herved valgtes Ole Svenneby og ordføreren", (Halvdan Aarsrud fra Arbeiderpartiet).
Den 8. august 1916 i Herredsstyrets sak 10: "Besluttedes enstemmig at kommunen forpligter sig til at vedlikeholde distriktslæge P. N. Sjuresens gravsted i Vaaler Kommunepark".
Samme dag kan man under sak 18 i Herredssyrelese at det: "Besluttedes enstemmig at avsløre dr. Sjursens bauta den 1. oktober førstkommende".
Og på P.N. Sjursens 58. fødselsdag den 1. oktober 1916 ble minnesteinen/bautaen avslørt i nærvær av ca. 1000 mennesker. Forhendværenede stortingsmand, Herman Aasrud (ordfører i Våler 1902-1904) holdt avsløringstalen. Bronserelieffet med Sjursens portrett er modellert av billedhugger Gustav Lærum.
Da P. N. Sjursen døde i 1915 hadde han testamentert sin formue og sitt legeutstyr til Våler kommune. Hans plan var at arven skulle inngå i etableringen av det planlagte Våler sykehus, en kongstanke som aldri ble realisert. Bautaen med park var Våler kommunes heder til en dypt respektert og allment elsket sambygding.
Kilder: Gunnar Tanga "Årbok for Glomdalen 1943, nr. 3 og Jon Gunnar Arntzen Sòleyjar "Gammeldoktoren i Våler" fra 2008, Aftenposten Arkiv, Møteprotokoll fra Vaaler Herredsstyre, Hedmark Amtstidene 01.10.2016, Arne Moseng, AIG mfl. Samlet av AIG.
(AIG/15.01.2015)
Christin Castberg Bråthen
02.12.2022 14:36
Finnes det noe bilde av kommunestyret der
Sjursen var ordfører?